Det Norske Akademis Ordbok

henvære

henvære 
verb
ETYMOLOGI
sammensatt av hen og være
BETYDNING OG BRUK
litterært
 blåse bort
SITATER
  • i brødres kreds, hvor bægret klinger, henveires døgnets nag
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 61)
     | drives vekk, forsvinner
  • Deres tale [vil] henveires som røst i ørkenen
     (Bernt Lie Mot Overmagt 38 1907)
  • [han hadde] tenkt at efter døden kommer en hensmuldring, en henværing, at alt forsvinner av seg selv og blir til jord, luft, ånd, musikk
     (Agnar Mykle Largo 115 1967)