Det Norske Akademis Ordbok

hentydning

hentydning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hentydningen, hentydninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hentydningen
ubestemt form flertall
hentydninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til hentyde, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å hentyde
UTTRYKK
ha hentydning til/på
foreldet
 sikte til
; peke hen på
bemerkning, ytring som (på en tvetydig, underfundig måte) skal lede tanken hen på noe, minne om noe (især noe ubehagelig eller latterlig)
SITATER