henstilling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; henstillingen, henstillinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
henstillingen
ubestemt form flertall
henstillinger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å henstille(s)
2
(høflig beskjeden) anmodning (om å ta noe under velvillig
overveielse)
EKSEMPEL
-
rette en henstilling til noen
SITAT
-
NGF [Norges Golfforbund] sendte i fjor brev til samtlige klubber med henstilling om å la funksjonshemmede spille på banen med de tilpasninger som måtte være nødvendige(Norsk Golf 2004/nr. 2 LBK)