Det Norske Akademis Ordbok

henrykt

henrykt 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av henrykke
BETYDNING OG BRUK
begeistret
; opprømt glad
; gledestrålende
SITATER
  • [faren var] henrykt over, hvor godt gutten sad tilhest
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 18 1882)
  • en henrykt latter
     (Bernt Lie Mot Overmagt 31 1907)
  • saa leiet Johannes en stor leilighet … Terese var henrykt
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 254 1919)
  • [NN] har dette nederdræktige kvindfolk fra Postnes i huset, og hende er jeg ikke meget henrykt i
     (Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 173)
  • jf.
     
    det gretne vek for forbauselse som igjen gikk over i henrykket begeistring
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 26 1990)
  • han fremsto så entusiastisk, ja, henrykt over å se henne
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)