Det Norske Akademis Ordbok

henrettelse

henrettelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; henrettelsen, henrettelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
henrettelsen
ubestemt form flertall
henrettelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til henrette, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å henrette(s)
SITATER
  • [det innvendes at] dødsstraffen maa bibeholdes med dens gyselige forberedelser og selve henrettelsens gruopvækkende høitidelighed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,3 91)
  • den siste offentlige henrettelsen på Galgeberg
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)