henge substantiv BØYNINGen; hengen, henger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall hengen ubestemt form flertall henger FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[he`ŋ:ə] ETYMOLOGI til henge BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt krok, stang e.l. til å henge noe på | jf. også nothenge 2 dialektalt hesje til å tørke gress eller korn på SITAT henger og sneis grodde opp utover slettene (Einar Halvorsrud Langt inne på skogen 138 1959)