BETYDNING OG BRUK
1
især i adjektivisk presens partisipp, litterært
dø hen
; sykne hen
; (holde på å) forsvinne
SITATER
-
en hendøende tankeverden
-
[med henne reiste] den rest av liv, som var levnet hans hendøende tilværelse
-
denne kjærlighetskunstens erfarne og litt trette mesterinne er selve legemliggjørelsen av det hendøende theresianske Østerrike
2
især i adjektivisk presens partisipp, litterært, om lyd
litt etter litt bli borte
; tape seg
; svinne
SITATER
-
den sidste akkord hendøde(Andreas Munch Sorg og trøst 108 1856)
-
man hører endnu et øieblikk de hendøende damestemmer
-
[de hadde] skrevet [i] samtlige tidsskrifter i Norge (bortsett fra Riksmålsforbundets hendøende Ordet)