hendøen substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en ETYMOLOGI første ledd hen; annet ledd døen BETYDNING OG BRUK litterært det å dø hen, gradvis forsvinne SITAT av nødvendighet inntrer nå en hendøen av de følelser som har rot i forestillingene om det hellige (Kaj Skagen Bazarovs barn 21 1983)