helvet
substantiv
BØYNINGen; helveten, helveter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
helveten
ubestemt form flertall
helveter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`lvət], [hæ`lvət]
ETYMOLOGI
forkortet form av helvete eller av en sammensetning med dette ordet som førsteledd
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, skjellsord, om person
jævel
; satan
; drittsekk
SITATER
-
men hadde den helveten der … kamerater?
-
jf.nei de suer livskiten av os, de helvitene borte paa midtskibet!
-
kom igjen, din helvet, prøv å ta meg!