Det Norske Akademis Ordbok

helning

helning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; helningen, helninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
helningen
ubestemt form flertall
helninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`lniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til helle, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å skråne
; skrånende retning
; skråstilling
EKSEMPLER
  • Solens helning
  • beddingen har en helning på 10°
  • terrengets, takets helning
SITATER
  • fra Furuholmen går en pen løipe i slakk helning ned til Semsvann
     (Morgenbladet 1931/42/9/4)
  • beddingen hadde for liten helning
     (Aftenposten 18.06.1931/3)