helning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; helningen, helninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
helningen
ubestemt form flertall
helninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`lniŋ]
BETYDNING OG BRUK
det å skråne
; skrånende retning
; skråstilling
EKSEMPLER
-
Solens helning
-
beddingen har en helning på 10°
-
terrengets, takets helning
SITATER
-
fra Furuholmen går en pen løipe i slakk helning ned til Semsvann(Morgenbladet 1931/42/9/4)
-
beddingen hadde for liten helning(Aftenposten 18.06.1931/3)