Det Norske Akademis Ordbok

helligelse

helligelse 
substantiv
UTTALE[he`l:ig(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til hellig, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk, litterært
 det å hellige(s)
 | jf. vanhelligelse
SITAT
  • at hver av eder vet å vinne sig sin egen make, i helligelse og ære
     (1 Tess 4,4; 2011: hellighet og ære)