Det Norske Akademis Ordbok

heliotrop

heliotrop 
substantiv
BØYNINGen; heliotropen, heliotroper
UTTALE[heliotro:´p]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av helio- og trope; fra gresk heliotropion, grunnbetydning 'det som vender seg etter Solen'
BETYDNING OG BRUK
1 
mineralogi
 dypgrønn kalsedon med flekker av rød jaspis, som brukes i ringer, smykker og pyntegjenstander, og som reflekterer blodrøde stråler hvis det treffes av sollys når det ligger i vann
; blodstein
2 
botanikk, hagebruk
 (pryd)plante i rubladfamilien med blåfiolette blomster
 | vitenskapelig navn Heliotropium arborescens
SITAT
  • kun i vinduerne trives heliotropene og andre sydlige væxter hos os
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 269)
3 
landmåling
 instrument brukt til landmåling over store avstander, oppfunnet 1821 av den tyske matematiker Carl Friedrich Gauss (1777–1855)