Det Norske Akademis Ordbok

jaspis

jaspis 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; jaspisen, jaspiser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jaspisen
ubestemt form flertall
jaspiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ja´spis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin jaspis, fra gresk iaspis, av orientalsk opprinnelse; jf. også jasperware
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
 tett, ugjennomsiktig varietet av kvarts, gjerne rød, grønn eller brun, ofte brukt som smykkesten
SITATER
  • den første grunnsteinen var av jaspis, den andre var av safir
     (Åp 21,19)
  • selv av den haarde jaspis forstod [mayafolket] at lave figurer
     (A-magasinet 10.02.1927/12)
     | fra artikkelen «Chichen Itzá»