helikopter
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; helikopteret, helikoptre 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
helikopteret
ubestemt form flertall
helikoptre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[helikå´ptər]
ETYMOLOGI
av heliko-, til gresk helix (genitiv helikos) 'skrue, noe spiralformet' og -pter, til gresk pteron 'vinge'
BETYDNING OG BRUK
luftfartøy som kan bevege seg både vannrett og loddrett
og som kan stå stille i luften ved hjelp av vertikalt virkende propeller
montert på taket
SITATER
-
i etterkrigstiden fikk vi jetfly, helikoptre, atomreaktor, computere og fly med automatpiloter i Norge
-
et helikopter surrer og brummer frem og tilbake over stranden
-
Hovedredningssentralens helikoptre