helgelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`lg(ə)lsə]
ETYMOLOGI
trolig fra svensk helgelse, verbalsubstantiv til helga; jf. suffikset -else; se helge; tilsvarer helligelse
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
helliggjørelse
SITAT
-
de satte Guds rige ikke i hjertets helgelse og forsagelse, men i ydre gudstjeneste(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 253)