Det Norske Akademis Ordbok

helbredelse

helbredelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[helbre:´d(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til helbrede, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å helbrede(s) (især ved alternative metoder)
EKSEMPLER
  • helbredelse av sykdom, av syke personer
  • tro på helbredelse ved bønn
SITAT
  • helbredelsen kom fort. Kvalmen forsvant. Den dype smerten var også vekk, tatt bort av de varme hendene
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)