Det Norske Akademis Ordbok

heine

heine 
verb
BØYNINGheinet, heinet, heining
UTTALE[hæi`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hein
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 hvesse, bryne med hein
SITAT
overført, dialektalt
 gjøre ivrig; hisse; egge
SITAT
  • de heinet hverandre med hendinger og drøs som hverken Karenanna eller Henriette kjente noe til
     (Magnhild Haalke Karenanna Velde 239 1946)