heine
verb
MODERAT BOKMÅLheinet, heinet, heining 
preteritum
heinet
perfektum partisipp
heinet
verbalsubstantiv
heining
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæi`nə]
ETYMOLOGI
avledet av hein
BETYDNING OG BRUK
2
overført, dialektalt
gjøre ivrig; hisse; egge
SITAT
-
de heinet hverandre med hendinger og drøs som hverken Karenanna eller Henriette kjente noe til