heier
substantiv
BØYNINGen; heieren, heiere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
heieren
ubestemt form flertall
heiere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæi`ər]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
person som heier (på andre)
SITAT
-
mosjonister, familier og ivrige «heiere» inviteres til å gå opp på Prestaksla(Romsdals Budstikke 07.06.2023/14)