heie substantiv MODERAT BOKMÅLen; heien, heier genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall heien ubestemt form flertall heier FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[hæi`ə] ETYMOLOGI til heie (verb) BETYDNING OG BRUK dialektalt vilter og bråkende jente | jf. gærneheie, gateheie, hurpeheie
