Det Norske Akademis Ordbok

heidundrende

heidundrende 
adjektiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[hæidu`ndr(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk hejdundrande
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 overdådig
 | jf. dundrende
SITATER
  • [telemarkingen laget] i stand en heidundrende fest for guttene i forlegningen
     (VG 1964/257/7/3)
  • ta en skål i et heidundrende lag
     (Anders Saus Brødrene på Hundholmen 75 1977)
2 
forsterkende
 voldsom
; fantastisk
; fenomenal
SITATER
  • et heidundrende faens pek som de nok vil minnes
     (Bjørn Rongen Toget over vidda 120 1956)
  • en heidundrande blå kjole med tilsynelatende sølvfiligrans besetning 50 kroner
     (Arbeiderbladet 1957/82/15/7)
  • mannen … langet i seg vann som om han fortsatt var i en heidundrende bakrus, tre dager etter utdrikningslaget
     (Anne Holt Det som aldri skjer 83 2004)
  • en hei dundrende tradisjonell fortelling som gled motstandsløst inn i det norske folk
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 62 2021)