Det Norske Akademis Ordbok

dundrende

dundrende 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du`ndrənə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
presens partisipp av dundre
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 veldig
; durabel
SITAT
om noe positivt
 overdådig
; storartet
 | jf. heidundrende
EKSEMPEL
  • et dundrende kalas
SITATER
forsterkende, særlig om noe negativt
 voldsom
EKSEMPLER
  • en dundrende fiasko
  • et dundrende nederlag
  • en dundrende fallitt
SITATER
  • en så dundrende dumhed [som å si at en avdød stor komponists plass snart ville bli fylt av en annen, vitner om] et uudviklet begreb om det skjønnes betydning
     (Edvard Grieg Artikler og taler 186)
  • en dundrende hodepine hemmet enhver forstandig oppførsel
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • adverbielt
     
    Franks arsenal av dop var dundrende effektivt
     (Jan Mehlum Det annet kinn LBK 1999)
  • et dundrende mannsunderskudd
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)