Det Norske Akademis Ordbok

heiduk

heiduk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; heiduken, heiduker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
heiduken
ubestemt form flertall
heiduker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæi´duk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Heiduck, fra ungarsk hajdúk, flertall av hajdú 'fotsoldat'
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 medlem av de ungarske friskarer som kjempet mot tyrkerne på 1500- og 1600-tallet
2 
om eldre forhold
 tjener, lakei (i ungarsk uniform) hos fyrste, adelsmann eller statsmyndigheter i Østerrike-Ungarn
SITAT
  • vognrækkerne der henne paa pladsen løste sig ut og fulgte i høitidelig trav efter de ildrøde heidukker indover de lave mørke stenek-alléer
     (Hans E. Kinck Masker og mennesker 113 1909)
3 
frihetskjemper mot tyrkerne i det tidligere Jugoslavia og i Bulgaria
4 
nedsettende
 servil person
; lakei
SITATER
  • med … hele apparatet med hoff-folk og lakeier og heidukker kjørt Hans majestet … op Karljohan til slottet
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 149 1936)
  • huseiernes leiede hejduk
     (Aftenposten 1930/653/6/2)