hegn
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; hegnet, hegn 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
hegnet
ubestemt form flertall
hegn
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæin]
ETYMOLOGI
avledet av hage; jf. dansk form hegn, av gammeldansk hegn, norrønt hegnadr, hegnd 'hegn, vern, forsvar'
BETYDNING OG BRUK
1
gjerde
; innhegning
SITATER
-
hægn og skigard ligger nede
-
haandens nye evne til at flytte de træge ting ihop, og bygge hegn
-
nå er hegnet både grissent og stygt, slik granhekker blir med alderen
UTTRYKK
levende hegn
gjerde i form av en plantet hekk
2
overført
vern
; beskyttelse
SITAT
-
fri er du [nordmann] først naar Nordens hegn i syd staar rejst og fredet