Det Norske Akademis Ordbok

hede

hede 
substantiv
BØYNINGen; heden, heder
UTTALE[he:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form hede, av gammeldansk hethæ, tilsvarer norrønt heiðr; se hei
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller om utenlandske forhold
 flat lavlandsstrekning, ofte bevokst med lyng og småbusker
; lyngmo
 | jf. hei
EKSEMPEL
  • den jyske hede
SITATER
  • kong Lear på den vilde hede
     (Henrik Ibsen Digte 2 1875)
  • jeg lengter etter hvite vidder, uendelig dansk hede, strendene på Jæren
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
  • en uforglemmelig tur gjennom de jydske heder
     (Lars Saabye Christensen Magnet 678 2015)