Det Norske Akademis Ordbok

havfugl

havfugl 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
fugl som holder til ved eller på havet
; sjøfugl
SITATER
  • gondolene gled som svarte havfugler under broer opplyst av gyldne lykter
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 60 1985)
  • fjerne knall som lød op gjennem slukten fortalte Espen at noen av mennene var ute efter havfugl
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 45 1931)
  • [havsuler] er ekte havfugler som lever hele livet sitt ute på det åpne havet
     (Lofotposten 13.04.2013/18–19)