Det Norske Akademis Ordbok

sjøfugl

sjøfugl 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
fugl som holder til ved sjøen og på havet
SITATER
  • hæstskrigende sjøfugle
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IX 63)
  • [nomadefolket] fanget sel, sjøfugl, fisk og hval ved kysten sommerstid, og fulgte de reinsdyrliknende caribou-flokkenes vandringer i innlandet vinterstid
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • de evinnelig rastløse sjøfuglene
     (Tor Ulven Avløsning 65 1993)
  • der tumler en sjøfugl på jakt etter et eller annet spiselig
     (Rune Christiansen Intimiteten 44 2003)
  • den lille sjøfuglen rødnebbterne er den av alle levende skapninger som forflytter seg over lengst distanse i løpet av et liv
     (Torbjørn Ekelund Stiens historie 31 2018)
  • når havet får koke av sild blir det mat til sjøfugl, hval og andre fiskeslag
     (Even Moland En sjanse i havet 140 2024)