Det Norske Akademis Ordbok

sjøfugl

sjøfugl 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
fugl som holder til ved sjøen og på havet
SITATER
  • hæstskrigende sjøfugle
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IX 63)
  • [nomadefolket] fanget sel, sjøfugl, fisk og hval ved kysten sommerstid, og fulgte de reinsdyrliknende caribou-flokkenes vandringer i innlandet vinterstid
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • de evinnelig rastløse sjøfuglene
     (Tor Ulven Avløsning 65 1993)
  • der tumler en sjøfugl på jakt etter et eller annet spiselig
     (Rune Christiansen Intimiteten 44 2003)
  • den lille sjøfuglen rødnebbterne er den av alle levende skapninger som forflytter seg over lengst distanse i løpet av et liv
     (Torbjørn Ekelund Stiens historie 31 2018)
  • når man besøkte fuglefjellene tidligere …, ble man møtt av en kakofoni av lyder, en pulserende konsert der tusenvis av sjøfugler fylte luften med liv
     (Marit Beate Kasin Naturparadokset 125 2024)
  • når havet får koke av sild blir det mat til sjøfugl, hval og andre fiskeslag
     (Even Moland En sjanse i havet 140 2024)