Det Norske Akademis Ordbok

havbryn

havbryn 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd bryn
BETYDNING OG BRUK
1 
havrand
; horisont mellom himmel og hav
SITATER
2 
linje, strekning hvor hav og land møtes
; ytterste landområde ut mot det åpne hav
SITATER
  • [hun] sætter sig paa den stormige havbryne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 192)
  • gamle stenbrudd ute i havbrynet
     (A.W. Brøgger Det norske folk i oldtiden 35 1925)
  • langt nede mot havbrynet steg der frem i morgenlyset en klippe som høi og mektig hevet sitt brede bryst mot Atlanteren
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 156)