Det Norske Akademis Ordbok

hauste

hauste 
verb
BØYNINGhaustet, haustet, hausting
UTTALE[hæu`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens til hau; jf. hoiste
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 rope (sterkt og kraftig)
; hoie, huie
SITAT
  • aanei, se makrellen, hauster han i
     (Gabriel Scott Kilden 90 1918)
2 
overført, om naturkrefter
 frembringe høy, brølende, drønnende lyd
SITAT
  • naar stormen kom, haustede [havet] i vaande og villske
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 37 1926)