hauste
verb
BØYNINGhaustet, haustet, hausting 
preteritum
haustet
perfektum partisipp
haustet
verbalsubstantiv
hausting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæu`stə]
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
rope (sterkt og kraftig)
; hoie, huie
SITAT
-
aanei, se makrellen, hauster han i
2
overført, om naturkrefter
frembringe høy, brølende, drønnende lyd
SITAT
-
naar stormen kom, haustede [havet] i vaande og villske