hausing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hausingen, hausinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hausingen
ubestemt form flertall
hausinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæu`siŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Haus med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Haus i Vestland fylke
(Hordaland)