hauke
verb
BØYNINGhauket, hauket, hauking 
preteritum
hauket
perfektum partisipp
hauket
verbalsubstantiv
hauking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæu`kə]
ETYMOLOGI
avledet av hauk; jf. haukeblikk
BETYDNING OG BRUK
vokte strengt over
SITATER
-
det er ikke lett å få sett Marita aleine … Kristo henger på meg som en klegg. Og Gorm hauker over Marita(Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp 87 2008)
-
vi [ønsker] ikke å hauke over våre ansatte(blv.no (Bladet Vesterålen) 09.02.2016)