haubitser
substantiv
BØYNINGen; haubitseren, haubitsere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
haubitseren
ubestemt form flertall
haubitsere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæu´bitsər]
ETYMOLOGI
se haubits
BETYDNING OG BRUK
våpen, nå sjelden
kort kanon som kan skyte granater i høy, krum bane over
avstander opp til 30 km
; haubits
SITAT
-
ironisktyk og kort, med træben, gik [kanoneren] under navnet «Haubitzeren»; ialfald kaldte Walla ham saa