haubits
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; haubitsen, haubitser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
haubitsen
ubestemt form flertall
haubitser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæu´bits]
ETYMOLOGI
via tysk Haubitze fra tsjekkisk houfnice 'steinslynge'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
kort kanon som kan skyte granater i høy, krum bane over
avstander opp til 30 km
EKSEMPEL
-
selvdrevet haubits
SITAT
-
om ettermiddagen stiller regjeringen opp haubitser i skuddlinje mot alle de større kommunale boligkompleksene