Det Norske Akademis Ordbok

hasvikværing

hasvikværing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hasvikværingen, hasvikværinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hasvikværingen
ubestemt form flertall
hasvikværinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`svikværiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av stedsnavnet Hasvik og en avledning av -vær med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Hasvik i Finnmark