Det Norske Akademis Ordbok

hasardere

hasardere 
verb
Informasjon
BØYNINGhasarderte, hasardert, hasardering
preteritum
hasarderte
perfektum partisipp
hasardert
verbalsubstantiv
hasardering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hasarde:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk hasarder; jf. hasard
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 våge
; driste seg til
SITAT
  • jeg [ville] ha hasardert nogen linjer legmannsskjøn om Amerikas moderne aandsliv
     (Knut Hamsun Artikler 225 1939)
2 
sette på spill
; utsette for risiko
SITATER
  • behags- og mishagsytringer maa finde sted, men uden at hasardere folks lemmer
     (J.S. Welhaven Samlede Skrifter VIII 171)
  • vi er nok et flertall som ikke ønsker at landets sikkerhet blir hasardert av uvettige brølaper
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 148 1976)
     | fra artikkelen «Det er ikke nok å ha urett, du skal også være høflig» (1959)
  • lunkenhet i disse vitale spørsmål er å hasardere med nasjonens velbefinnende
     (Aftenposten 21.12.1983/39)