harøying
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; harøyingen, harøyinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
harøyingen
ubestemt form flertall
harøyinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha:`røi-iŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Harøy med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor på eller er fra Harøy i Møre og Romsdal
fylke