haruspeks
substantiv
BØYNINGen; haruspeksen, haruspekser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
haruspeksen
ubestemt form flertall
haruspekser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[haru´speks], [ha:´ruspeks]
ETYMOLOGI
fra latin haruspex, flertall haruspices, første ledd haru, trolig beslektet med ordet for 'innvoller' i sanskrit; annet ledd av latin specere 'se, iaktta'
BETYDNING OG BRUK
om romerske og etruskiske forhold
prest som leser gudenes vilje av offerdyrs innvoller og
tyder jærtegn
; spåmann