harske
verb
MODERAT BOKMÅLharsket, harsket, harsking 
preteritum
harsket
perfektum partisipp
harsket
verbalsubstantiv
harsking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`rskə]
ETYMOLOGI
avledet av harsk
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
harske seg
gjøre seg harsk
; morske seg
SITATER
-
borte i kroken begyndte «mester» at harske sig
-
jeg har harsket mig over forbrydere, som nu tildags slipper med en ørefik