Det Norske Akademis Ordbok

harpunér

harpunér 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; harpunéren, harpunérer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
harpunéren
ubestemt form flertall
harpunérer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[harpune:´r]Uttale-veiledning
VARIANTharpuner
ETYMOLOGI
fra nederlandsk harpoenier; jf. harpun
BETYDNING OG BRUK
fangst
 person som har som arbeid å slynge eller skyte ut harpuner
; harpunskytter
SITATER
  • besætningen [på en båt som driver hvalrossfangst] bestaar af 4 mand; 1 harpuner, 1 baadstyrer og 2 roere
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 35 1903)
  • [han var] sjømann … og harpunér
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)