harpun
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; harpunen, harpuner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
harpunen
ubestemt form flertall
harpuner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[harpu:´n]
ETYMOLOGI
via nederlandsk harpoen, fra fransk harpon
BETYDNING OG BRUK
spydlignende fangstvåpen forsynt med mothaker og festet
til en line, gjerne utskutt fra en kanon, brukt ved fangst av havdyr
| jf. håndharpun, granatharpun
EKSEMPEL
-
skyte med harpun
SITATER
-
ud af dens [baugkanonens] munding fór harpunen og dens armtykke trosse
-
det var gode harpuner ombord, og det hendte de tok en nise