Det Norske Akademis Ordbok

harpunere

harpunere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLharpunerte, harpunert, harpunering
preteritum
harpunerte
perfektum partisipp
harpunert
verbalsubstantiv
harpunering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[harpune:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk harpoeneren; jf. fransk harponner; jf. harpun
BETYDNING OG BRUK
ramme, drepe med harpun
SITATER
  • [eskimoene] harpunerede sæl og holdt paa den maade liv i dem alle
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 31–32 1903)
  • Nesoddlandet rørte seg ikke, bare lå der som en dorsk hval, død og harpunert
     (Axel Jensen Line 201 1959)
  • overført
     
    han bortviser henne, harpunerer henne med sin pekefinger
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid 209 2000)
  • den siste delen av kampen tilhørte jegeren som hadde harpunert hvalen
     (Bente Pedersen Ved hjertets ildsted 84 2001)
  • harpunere fisk med spyd
     (Even Moland En sjanse i havet 103 2024)