harpe verb MODERAT BOKMÅLharpet, harpet, harping preteritum harpet perfektum partisipp harpet verbalsubstantiv harping FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ha`rpə] ETYMOLOGI til harpe BETYDNING OG BRUK fiske, dialektalt fiske med harpe ; fiske med jukse SITAT det kunde ligge en halvhundre båter eller mer fra Ormastranden og harpe sei (C.J. Hambro Far og sønn 157 1948)