harmonium
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; harmoniet, harmonier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
harmoniet
ubestemt form flertall
harmonier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[harmo:´nium]
ETYMOLOGI
fra fransk harmonium; betegnelsen dannet i 1840, avledet av harmonie 'harmoni'
BETYDNING OG BRUK
musikk
orgellignende instrument hvor tonene frembringes ved metalltunger
satt i svingninger av luftstrømmen fra en pedaldrevet belg
; pumpeorgel
; husorgel
| jf. fysharmonika, pipeorgel
SITATER
-
Rudolf Magnus [spilte] på Physharmonika, et lite pipeorgel som var forløper for harmonium
-
[NN] spiller harmonium, et kombinert tangent- og belginstrument(Tromsø 19.09.2002/37)| jf. belginstrument
-
oppe på galleriet satt Teresa og spilte på harmoniumet(Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 139 2010)
-
tablaen fikk selskap av harmonium og deretter en vokal som skar gjennom(Zeshan Shakar De kaller meg ulven 89 2022)| jf. tabla