tabla
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tablaen, tablaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tablaen
ubestemt form flertall
tablaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ta:´bla]
ETYMOLOGI
via hindi, fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
musikk
nordindisk instrument i form av to små trommer, tabla
og baya, som spilles med en avansert hånd- og fingerteknikk
SITATER
-
det musiseres med sitarer, gitarer og «tablas» (indiske trommer), mens hasjisjpipa går rundt(Dagbladet 1968/170/6/1)
-
lyden av tabla og sitarer i bakgrunnen(Jan Kjærstad Speil 320 1982)
-
indiske Sunanda Sharma sang og spilte strengeinstrumentet tambur, og Jai Shankar spilte tabla så ungene gjorde store øyne(Adresseavisen 24.08.2013/2/4)