harmonisasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[harmonisaʃo:´n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til harmonisere
BETYDNING OG BRUK
musikk, foreldet
SITAT
-
kun paa en takt havde han bemærkninger at gjøre over en mindre heldig harmonisation(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 79)