harmoniker
substantiv
BØYNINGen; harmonikeren, harmonikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
harmonikeren
ubestemt form flertall
harmonikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[harmo:´nikər]
BETYDNING OG BRUK
musikk
komponist som er så og så dyktig eller original når det
gjelder det harmoniske element i musikken
EKSEMPEL
-
midt på 1860-tallet hadde Edvard Grieg funnet sin egenart som harmoniker