harmoniker
substantiv
BØYNINGen; harmonikeren, harmonikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
harmonikeren
ubestemt form flertall
harmonikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[harmo:´nikər]
BETYDNING OG BRUK
musikk
komponist som er så og så dyktig eller original når det
gjelder det harmoniske element i musikken
SITATER
-
[Chopin] anslår som harmoniker toner som aldri hadde vært hørt før
-
om han [dvs. Ole Bull] ikke var noen genial harmoniker, så er harmonikken i de fleste av hans komposisjoner ganske solid