Det Norske Akademis Ordbok

harm

Likt stavede oppslagsord
harm 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLharmt, harme
nøytrum
harmt
flertall
harme
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[harm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til harm (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
særlig predikativt
 sint
; forbitret
; indignert
SITATER
  • det er rimeligt nok, du er arg og harm
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 91)
  • Mons [spurte] i samme harme stemme
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 253 1906)
  • da blev Gunnar saa harm, at han vilde dræbe os begge
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 54 1909)
  • jeg sto og ble så harm at det var like før jeg fløy i synet på han
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 342 1989)
  • han ble alltid harm når han så vinterbrøytete gårdsveier som nærmest var halvparten så smale som de pleide å være på sommerstid
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene 24 2005)