Det Norske Akademis Ordbok

harkete

harkete 
adjektiv
BØYNINGharkete
UTTALE[ha`rkətə]Uttale-veiledning
VARIANTharket
ETYMOLOGI
avledet av harke med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 som harker
; med harkende, skrapende stemme, lyd
SITATER
  • det var ikke min skyld, sier han harket og lågmelt
     (Jens Hagerup Juvi 109 1928)
  • så lo han en harkete latter
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
  • i stedet for å blåse ut snørret i dopapir eller et lommetørkle, som en normal person, drar [pappa] det tilbake opp i nesa med en sånn harkete lyd
     (Ellen Sofie Lauritzen Må. Ha. Katt! 25 2021)