Det Norske Akademis Ordbok

harem

harem 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; haremet, haremer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
haremet
ubestemt form flertall
haremer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha:´rem]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra arabisk, til et adjektiv med betydningen 'forbudt, urørlig, hellig'; jf. haram
BETYDNING OG BRUK
1 
ofte om (eldre) forhold i muslimske land
 del av (større) muslimsk bolig hvor husets kvinner og barn holder til (og hvor ingen fremmede menn har adgang)
SITAT
  • som naar en sultan træder blandt harems blussende qvinder, flammer, blandt Østens de røde skyer, nu sol
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 29)
2 
gruppe kvinner som bor i en fyrstes eller rikmanns harem og har som oppgave å underholde og tilfredsstille ham
EKSEMPEL
  • sultanens harem
SITAT
  • prisgitt, avmektig som en araberkvinne i et harem lar hun ham lede henne bort til døren som fører inn til hennes værelser
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 24 1999)
2.1 
overført, spøkefullt
 gruppe kvinner som beundrer en mann og flokker seg rundt ham
EKSEMPEL
  • han hadde alltid et helt harem av beundrerinner rundt seg
SITAT
  • han veltet seg i søt vin og enda søtere kvinner, et helt harem av dem
     (Torgrim Eggen Gjeld 116 1992)
3 
biologi
 hunner som et hanndyr holder sammen med og parer seg med
SITAT
  • de største bukkene etablerer revir og lokker til seg et harem med hunndyr som de parrer seg med
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 39 2021)