Det Norske Akademis Ordbok

harem

harem 
substantiv
BØYNINGet; haremet, haremer
UTTALE[ha:´rem]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra arabisk, til et adjektiv med betydningen 'forbudt, urørlig, hellig'; jf. haram
BETYDNING OG BRUK
1 
ofte om (eldre) forhold i muslimske land
 del av (større) muslimsk bolig hvor husets kvinner og barn holder til (og hvor ingen fremmede menn har adgang)
SITAT
  • som naar en sultan træder blandt harems blussende qvinder, flammer, blandt Østens de røde skyer, nu sol
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 29)
2 
gruppe kvinner som bor i en fyrstes eller rikmanns harem og har som oppgave å underholde og tilfredsstille ham
EKSEMPEL
  • sultanens harem
SITAT
  • prisgitt, avmektig som en araberkvinne i et harem lar hun ham lede henne bort til døren som fører inn til hennes værelser
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 24 1999)
2.1 
overført, spøkefullt
 gruppe kvinner som beundrer og er tiltrukket av en mann (og som flørter eller har seksuelt samkvem med ham)
EKSEMPEL
  • han hadde alltid et helt harem av beundrerinner rundt seg
2.2 
overført, spøkefullt
 hunner som et hanndyr holder sammen med og parer seg med