harem
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; haremet, haremer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
haremet
ubestemt form flertall
haremer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha:´rem]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
ofte om (eldre) forhold i muslimske land
del av (større) muslimsk bolig hvor husets kvinner og
barn holder til (og hvor ingen fremmede menn har adgang)
SITAT
-
som naar en sultan træder blandt harems blussende qvinder, flammer, blandt Østens de røde skyer, nu sol
2
gruppe kvinner som bor i en fyrstes eller rikmanns harem og har som oppgave å underholde og
tilfredsstille ham
EKSEMPEL
-
sultanens harem
SITAT
-
prisgitt, avmektig som en araberkvinne i et harem lar hun ham lede henne bort til døren som fører inn til hennes værelser
2.1
overført, spøkefullt
gruppe kvinner som beundrer og er tiltrukket av en mann
(og som flørter eller har seksuelt samkvem med ham)
EKSEMPEL
-
han hadde alltid et helt harem av beundrerinner rundt seg
3
biologi
hunner som et hanndyr holder sammen med og parer seg med
SITAT
-
de største bukkene etablerer revir og lokker til seg et harem med hunndyr som de parrer seg med(Arnodd Håpnes Dyrespor 39 2021)