harangere
verb
MODERAT BOKMÅLharangeret, harangert, harangering 
preteritum
harangeret
perfektum partisipp
harangert
verbalsubstantiv
harangering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[haraŋge:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjelden, litterært eller muntlig
holde, avlevere en harang
; tale vidløftig og kjedsommelig
SITAT
-
disse bevægelser, hvor folket harangueres og alarmtrommen røres