hanne
substantiv
BØYNINGen; hannen, hanner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hannen
ubestemt form flertall
hanner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`n:ə]
ETYMOLOGI
variantform til hann
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
dyr av hankjønn
; hann
SITAT
-
elghundhvalp, 4 mnd., hanne, tilsalgs(Østlandets Blad 1968/128/11/3)